HISTORIEN BAK

Joachim Gullesen i Honning i Nord er nå en av verdens nordligste birøktere, med arktisk sommer og midnattssol høster biene unik smak til honningen.

2013 på Notodden startet interessen for biene, det tok noen år før drømmen om å starte som birøkter ble til virkelighet.

2018 I Tromsø hos Troms Birøkterlag ble de 4 første bikubene til Honning i Nord trygt plassert i Balsfjord. Drømmen var blitt til en realitet. Det ble en bratt læringskurve og hektiske sommerdager gav den første sesongen mersmak og tanken om å kunne leve av birøkten ble til.

2019 Støtter Innovasjon Norge prosjektet og blir en viktig støttespiller for å kunne skape et livsverk med Honning i Nord. I dag er vi en av de største bigårdene i Troms, med mål om å skape en fulltidsjobb med bier, kurs, honningproduksjon og formidling av kunnskap om disse livsviktige pollinatorene.

Honningbier kan ikke overleve så langt nord i naturen og er avhengig av birøkteren for å berge seg gjennom 8 måneder med kulde, snø og vinterstormer. Her, på grensen av hvor det er mulig å holde bier skal altså Honning i Nord satse, nå og for fremtiden.

OM HONNINGEN

Honning er et produkt bier framstiller av nektar eller honningdugg fra planter. Biene besøker millioner av planter, fordelt på tusenvis av flyturer, bare for å lage et kilo honning.

Det ligger en enorm innsats bak hver teskje så honning må nytes.Honning er et naturprodukt med stor variasjon i lukt, konsistens, smak og farge.

Variasjonen skyldes nektaren er forskjellig fra art til art. I Nord-Norde trekker biene på en rekke forskjellige blomster. Noen av de viktigste er bringebærblomster, multebærblomster og røsslyng. Enkelte år kan også andre blomster være med å smaksette honningen, dette gjelder blant annet hvitkløver, rødkløver og geitrams.

Honning er et naturprodukt som ikke er tilsatt noe fra menneskers side. Den består av nektar som biene tilsetter enzymer og tørker ned før de lagrer den til vinterfôr.

Når honningen blir høstet er den ofte dypt gyllen, flytende og klar, nærmest gjennomsiktig. På grunn av det naturlig høye innholdet av fruktose og glukose vil honningen etter en hvis tid bli tyktflytende og krystallisert. Dette er opphavet til myten om at honning er tilsatt sukker.

Mengden fruktose i honning avgjør hvor lang tid krystalliseringen vil ta. Noen honningsorter, som Akasie og Klokkelyng vil aldri krystallisere og bli fast fordi den inneholder store deler fruktose. I Norge er planter som gir mye fruktose sjelden og det meste av Norsk honning vil derfor bli solgt som fast honning. Men i sesongen kan honningen være flytende i 3-10 uker.

Det er tradisjonelt 2 typer honning som de fleste kjenner til, sommerhonning og lynghonning

Sommerhonning, Lynghonning og spesiell monofloral honning

Sommerhonning er polyfloral der "poly" betyr mange

og "floral" betyr blomst som da betyr at honningen er blanding av flere typer nektar. I nord høstes denne ofte i månedsskifte juli-august. Sommerhonningen kan variere en del på smak og farge, alt etter hvilke type blomster som står for hoveddelen av nektaren. Ofte vil store innslag av bringebær gi en lys og fast honning.

Biene er blomstertro og vil bestemme seg for å høste av en blomsterart så lenge den er i nærområdet og gir nektar, uavhengig av hvilke andre blomster som er til stede samtidig. Når blomsten ikke lengere gir nektar bytter de over til en annen art.

Lynghonning er som oftest av røsslyng, som blomster mot sensommeren. Til tross for at røsslyng finnes spredt ut over det meste av Norge vil den ikke alltid gi nektar til biene. Grunnforhold og pH-verdi spiller også inn i bildet. Lynghonning er monofloral, der "mono" betyr en, og "floral" betyr blomst. Det betyr at biene har høstet på en sort blomst. Andre eksempler på monofloral honning er lynghonning, akasiehonning, manukahonning, bringebærhonning og rapshonning.

Lynghonning er ofte kraftigere på smak og har en mørkere farge enn sommerhonning.

BUTIKK